LifeStyleTV reporterer fra en av de Greske strendene på Lesbos, der flyktninger ankommer Europa, og fra den første delen av deres reise gjennom Makedonia og Serbia. I ”Hjelpende Hender” intervjuer vi både volontører og flyktninger. Fokus kommer å være på hvordan vanlige mennesker har handlet med inderlig medfølelse i denne krisen.
«En opplevelse jeg aldri glemmer!”
TEKST: CLAUS NYBO | FOTO: AMBER SARNO OG CLAUS NYBO
Besøket på den Greske øya Lesbos i forbindelse med en TV-produksjon om hvordan frivillige hjelper flyktninger, var en opplevelse jeg ikke var helt klar for, og som forandret livet mitt for bestandig. De livredde barneansiktene og foreldrenes utmattelse og lettelse etter at de var ankommet gjennomvåte og kalde fra å ha krysset det opprørte havet, vil for alltid være etset inn i hukommelsen. Med dette i tanke gir det håp for framtiden å se de frivillige fra hele verden som står på og arbeider på skift langs strendene døgnet rundt fordi de føler at de bare må gjøre noe for å hjelpe.
Det går i ett i den medisinske førstehjelpsbussen til Adventist Help, med en stadig strøm av pasienter. Siden teamet ankom øya for litt over en måned siden har over 1,600 pasienter vært innom. Teamet er utrolig flinke til å ta vare på hverandre, for det de opplever skulle ingen være nødt til å oppleve, fordi ingen flyktninger skulle være nødt til å flykte denne veien og risikere livet for å finne fred og et nytt liv. Kampen om liv og død er reell her. Det ene øyeblikket trøster legene foreldre som nettopp har mistet barnet sitt i bølgene. I neste øyeblikk kan de oppleve gleden ved å kunne gjenopplive en blåfrossen, nesten livløs baby på stranda. Midt oppe i all denne lidelsen er det ikke lett å finne svar, men en varm og kjærlig omfavnelse kan gjøre underverker.
Etter terrorangrepene i Paris, uttrykte en av legene på bussen, Micheal- John Von Hoersten, det slik: “Dette er flyktninger. Ikke voldelige jihadister. Ikke økonomiske emigranter. De flykter fra en hverdag av Fredagskvelder i Paris.” Dette er sikker sant for de fleste av dem de møter, men det er likevel tankevekkende at noen av terroristene som drepte mennesker skånselløst under angrepene i Paris antageligvis kom via en av de Greske øyene på kysten av Tyrkia.
En av de frivillige som hjelper til på førstehjelpsbussen fortalte at to av de beste vennene hans var blitt drept under Paris terroren. Likevel sier han, “Her på stranda er de alle bare mennesker med et desperat behov for hjelp.” Det at man kan fortsette å tjene i kjærlighet istedenfor hat i en sånn situasjon er for meg et mirakel som demonstrerer Guddommelig kjærlighet. En kjærlighet så sterk at den kan forandre hjerter. Å utvise denne formen for ubetingede kjærlighet på stranden er kanskje vår beste skjold mot fremtidige terrorangrep.
På vei hjem etter en uke på øya skrev en av de frivillige: “I dag hadde vi en kvinnelig jødisk lege fra Israel på bussen som gav medisinsk hjelp og varme, tørre klær til en syrisk kvinne. Denne scenen gjorde sterkt inntrykk på en gresk barnelege som arbeider her. Han var rørt til tårer da han uttrykte at dette gav ham håp for menneskeheten.”
Hvordan man skal håndtere det stadig økende antallet flyktninger i Europa er en overveldende politisk utfordring. En utfordring hvert eneste land som er involvert strever med. Men når jeg står på stranda på Lesbos og ser enda en båt komme fram fra bølgene, overfylt av skrikende og livredde flyktninger, er det bare én ting å gjøre — hjelpe dem trygt i land og finne varme, tørre klær til dem og noe varmt å drikke. Det er veldig lett å sitte hjemme og forme seg en mening ut ifra hva vi ser og hører på nyhetene, men la oss aldri glemme at uansett hva som er motivet deres for å komme til Europa, så er de mennesker. Og uansett hvilke avgjørelser hvert land tar i hvordan å håndtere krisen, la oss behandle disse menneskene med respekt. Jeg for min del vil aldri se denne krisen på samme måte etter at jeg besøkte Lesbos. Jeg skulle ønske flere mennesker ville benytte muligheten til å hjelpe, lokalt eller langs flyktningerutene i Europa. Det vil bli en opplevelser du aldri vil glemme!
Claus Nybo er også leder for LifeStyleTV og elsker å være ute i naturen.
