Idag velger stadig flere et vegetarisk eller vegansk kosthold. Begrunnelsen kan være miljøet, dyrs rettigheter eller helse. Det er nok et pluss for dyrene at vi ikke spiser dyr eller animalske produkter, og det bidrar til å redusere karbonavtrykket, men er det sunt å spise en kost som er helt blottet for animalske produkter? Tja, det kommer an på hva man spiser i stedet. Det kan være riktig godt for helsen om vi spiser mer frukt, grønnsaker, helkorn, belgfrukter, nøtter og frø. Hva med essensielle næringsstoffer? Finner man det i slik mat? I denne artikkelen skal vi se på et av disse stoffene, omega-3, og hvor det finnes i et vegetarisk kosthold.
Omega-3 er nødvendig for normal vekst og utvikling. Et foster som ikke får nok omega-3, risikerer å utvikle syns-og nerveproblemer. Omega-3 reduserer også risikoen for betennelse i kroppen og bidrar til å redusere faren for slike kroniske sykdommer som hjertesykdom, kreft, og gikt.1
Når vi ser på betydningen for tankeevnen, trengs omega-3 for hjernens funksjon også. Den er viktig for hukommelsen, yteevne og atferd.2 Det
har vist seg at friske voksne som økte sitt omega-3-inntak, forbedrer reaksjonstiden, konsentrasjons-evnen og evnen til å tilegne
seg og anvende kunnskap, samt at de føler seg bedre til sinns.3 Omega-3 har også vist seg å ha en positiv virkning ved ADHD, autisme, dyspraksi, dysleksi og aggresjon, samt ved stemningslidelser som vanlig depresjon og bipolar depresjon.4
Det finnes tre slags omega-3: alfalinolensyre (ALA), icosapentaensyre (EPA) og dokosaheksaensyre (DHA). ALA stammer fra planteriket (se tekstboks), mens både EPA og DHA stammer fra fet kaldtvannsfisk og enkelte vannplanter. Kroppen kan ikke lage ALA, men den kan bruke ALA til å produsere både EPA og DHA. For å gjøre dette, trenger kroppen vitamin B3, B6, og C, samt magnesium og sink. Ved siden av de forskjellige landplantekildene til ALA omega-3, finnes det vannplantekilder for EPA og DHA i form av algeolje eller algekosttilskudd.
______________________________________________________________________________________________
Omega-3-fettsyrer5
ALA: (Alfalinolensyre) finnes i landplantekilder
EPA: (Icosapentaensyre) finnes i de fleste slags fisk, men også i vannplanter
DHA: (Dokosaheksaensyre) finnes i vannplanter og fisk
______________________________________________________________________________________________
Den anbefalte mengden omega-3 som man trenger per dag, er ca 2,5 til 3 gram (2500-3000 mg, ca. 1 % av ens energiinntak).6 Dette tilsvarer 2–3 spiseskjeer rapsolje eller litt over en spiseskje chiafrø.
_________________________________________________________________
Plantebaserte omega-3 kilder (ALA)7
Linfrø * | 2 ss/28 g | 6388 mg |
Chiafrø | 2 ss/28 g | 4915 mg |
Engelske valnøtter | ca. 14 nøtter/28 g | 2524 mg |
Rapsolje | 1 ss/14 ml | 1267 mg |
Hvetekimolje | 1 ss/14 g | 932 mg |
Grønne soyabønner | 2½ dl/155 g | 569 mg |
Pekannøtter | ca. 14 nøtter/28 g | 276 mg |
Avokado | 1 hel | 221mg |
Rød paprika | 1 stor/28 g | 217 mg |
Blåbær | 2½ dl/148 g | 86 mg |
_________________________________________________________________
Tenker man seg litt om, er det altså ikke noe problem å få nok omega-3 i et vegetarisk eller vegansk kosthold. Og i lys av alle fordelene er det bryet vel verdt.
Henvisninger:
1. University of Maryland Medical Center (2016) Omega-3 fatty acids. Retrieved from http://umm.edu/health/medical/altmed/supplement/omega3-fatty-acids
2. Ibid
3. Fontani, G., Corradeschi, F., Felici, A., Alfatti, F., Migliorini S., and Lodi, L. (2005) Cognitive and physiological effects of Omega-3 polyunsaturated fatty acid supplementation in healthy subjects. European Journal of Clinical Investigation 35.691-699.
4. Kidd, P. A. (2007) Omega-3 DHA and EPA for Cognition, Behavior, and Mood: Clinical Findings and Structural-Functional Synergies with Cell Membrane Phospholipids. Alternative Medicine Review, Volume 12, Number 3
5. Nedley, N. (2015, 2016) Optimize Your Brain Workbook. Nedley Publishing. China.
6. Alternative Medicine Review (2009) Docosahexaenoic Acid. Alternative Medicine Review. Volume 14, Number 4.
7. Nedley, N. (2015, 2016) Optimize Your Brain Workbook. Nedley Publishing. China.
8. Livsmedelverket (2016) Cyanogena glykosider och vätecyanid – linfrö. Retrieved from http://www.livsmedelsverket.se/livsmedel-och-innehall/oonskade-amnen/vaxtgifter/cyanogena-glykosider-och-vatecyanid/?_t_id=1B2M2Y8AsgTpgAmY7PhCfg%3d%3d&_t_q=linfrö&_t_tags=language%3asv%2csiteid%3a67f9c486-281d-4765-ba72-ba3914739e3b&_t_ip=85.30.130.97&_t_hit.id=Livs_Common_Model_PageTypes_ArticlePage/_91e10a6e-1eda-4420-9a62-8b380cb2bac9_sv&_t_hit.pos=3
* Linfrø er en av de landplantene som inneholder mest omega-3 (ALA). Men nylig har det blitt reist spørsmål om mulige bivirkninger av andre stoffer i linfrø. Dette har fått Livsmedelverket i Sverige til å advare mot inntak av malt linfrø.8
Skal man få tilgang til omega-3 i linfrø, må de males. Hele linfrø passerer rett gjennom kroppen og avgir lite næring underveis. Det er der det kan oppstå problemer. I linfrø er det naturlige forekomster av de cyanogene glykosidene linamarin og lotaustralin. Når de brytes ned, kan de bidra til cyanid i kroppen. Når linfrø males, tas disse stoffene lettere opp. Det er alltid små mengder cyanid til stede i kroppen og gjennomgår metabolisme, så cyanid i seg selv er ikke uvanlig. Det man er bekymret for, er for store mengder cyanid i de metabolske prosessene. Da melder spørsmålet seg: Hvor mye malt linfrø skal til for å overbelaste de metabolske prosessene så det blir en helserisiko? Vel, dette er ikke forskningen entydig om. Noen eksperter mener at den mengden som skal til for å få fordelene av omega-3, utgjør minimal risiko. Men inntil man kan få forsket mer på dette, finnes det nok av andre landplanter som kan gi omega-3.