Rett før 14.30 den 26. april 2017 kollapset 16 åringen Davis Allen Cripe i timen på videregående skole i South Carolina, USA. Klokka 15.40 ble han erklært død. Ifølge rettsmedisineren døde Davis av et hjertetilfelle som skyldtes koffein. De to siste timene før Davis kollapset hadde han satt til livs tre koffeinrike drikker. Davis var en frisk ung mann og hadde ingen hjerte- eller andre bakenforliggende helseproblemer som ville ha blitt utløst av koffein. Det ble heller ikke påvist narkotika eller alkohol i kroppen. Davis brukte verken stoffer eller alkohol og argumenterte mot dem overfor vennene sine. Men han brukte et helt vanlig stoff som kan handles helt åpent nesten over alt, og likevel kostet det ham livet (1).
Denne saken reiser mange spørsmål, men det viktigste er dette: Er koffein virkelig så skadelig som dette kan tyde på? Selv om vi ikke kjenner alle spørsmålene, vet vi en god del om koffein. Koffein er et av verdens mest brukte stimulerende stoffer (2), og som alle rusmidler, har også det bivirkninger. En stor del av koffeinbrukerne legger for dagen avhengighetsliknende oppførsel (3). Selv om man bare drikker én kopp kaffe om dagen, kan man bli avhengig og få abstinenssymptomer (4). I større kvanta kan koffein gi kvalme, hjertebank, muskelskjelvinger og søvnproblemer. Eller som i Davis’ tilfelle: Når for mye inntas på for kort tid, kan det medføre døden.
For mer moderate brukere gir koffeinet metabolsk kaos ved at det sprøyter stresshormoner inn i systemet. Det manipulerer dopamin og gir et raskt løft, men det kan også føre til økt fare for deprimert humør og mental “tåke” senere. Koffein gir økt kortisol, et stresshormon som ved vedvarende høye nivåer svekker hippocampus, et viktig hukommelse- og stressregulerende senter i hjernen (5) (6).
Det skal bare én kopp kaffe om dagen til for å få de kjemiske forandringene i hjernen som skyldes koffein. Og dette reduserer faktisk blodstrømmen til hjernen med så mye som 40 prosent . Men over tid og med fortsatt bruk blir hjernen vant til dette, og det skjer kjemiske endringer (7).
Da er vi tilbake ved historien om Davis Allen Cripe. Var dette bare et uvanlig tilfelle, eller er det noe mer ved koffeinet enn det vi tidligere har forstått? Her og nå vet vi ikke sikkert, men ting tyder på at vi kanskje bør betrakte koffein mer som et legemiddel eller et narkotikum i stedet for en hyggedrikk.
Tilpasset fra:
Balanced Living: The Buzz on Beverages. lifestylematters.com
Henvisninger:
1.Lynch, J. and Goldschmidt, D. (2017) Teen dies from too much caffeine, coroner says. CNN News. Retrieved from http://edition.cnn.com/2017/05/15/health/teen-death-caffeine/index.html
2. Livsmedelverket (2016) Koffein. Retrieved from: https://www.livsmedelsverket.se/livsmedel-och-innehall/oonskade-amnen/vaxtgifter/koffein
3. Psychopharm 2004 Oct:176(1)c1-29.
4. Ibid.
5. Clinical and biomedical manifestations of depression. Relation to the neurobiology of stress (2). Gold, P. W., et al. N Engl J Med 1988 Nov:319(7)413-20.
6. Why stress is bad for your brain. Sapolsky, R. M. Science 1996 Aug:273(5276)749-50.
7. ABC News (2017) Caffeine’s Effects on the Human Brain. Retrieved from http://abcnews.go.com/WNT/video/caffeines-effects-human-brain-interacts-blood-flow-lisa-stark-health-16141081